Lyst på en saftis?

Denne bloggen skulle egentlig være en aldri så liten værmelding fra Bangkok... Om regntida som har kommet for tidlig, om varmen i april, om svetten som siler for ingenting...

...og hvordan det ser ut i slummen når det er på sitt verste... Heldigvis holder vi oss tørr under veien, men stakkars de som har boligen ved siden av...

Men så hadde jeg bestemt meg for at neste blogg skulle ha litt mer farge enn den forrige. Disse to bildene er ikke akkurat noen fargeklatter, så derfor...

...skal dette blogg-innlegget handle om en som lyser litt opp i slummen :)

Se noe så lurt: alt han trenger i butikken er en liten fryseboks, en stor isklump og forskjellige smaker.

Han er utrolig populær hos ungene her...

Putt et beger under, dra isklumpen fram og tilbake over knivbladet, og fyll begeret med is...

...fyll på med litt smak...

...og noe sukkersøte greier...

...og vips: er isen ferdig!

Nam, nam...!

Verdens 8. underverk

Etter fem timer i buss sammen med en kvalm Robert (fysisk kvalm, altså), og førsteklasses underholdning på TV: kambodsjansk video med sang og dans og Mr. Bean, kom vi fram til Siem Reap! Først nå så jeg hva som pryder det kambodsjanske flagg: Angkor Wat. Det største templet i Ankor, byen som var hovedstad og religiøst sentrum i Khmerriket fra ca. 860 e. Kr. (Hehe...takk for internett ;-)

Hmmm...før vi dro, trodde jeg at Angkor Wat bare var ett tempel, og at vi skulle være der kanskje et par timer og se. Neida...Her er det 72 store ruiner i området og opp mot 1000 mindre. Vi bestemte oss for å ta tre (i mitt stille sinn tenkte jeg to...) templer. Angkor Wat var det viktigste, og naturlig å starte med. Robert hadde overtatt Ingvild sin "Lonely Planet" om Kambodsja, fra turen vår i oktober, og hadde lest seg opp på alle templene...ikke det, nei...

Et av reisetipsene for turister til Asia bruker å være: "april kan være kvelende hett, og bør unngås!" Ja, ikke sant... Vi var her 18. april, og...det var kvelende hett... Jaja, ikke for det, fordelen var at vi ikke gikk i kø...
Tungt bevæpnet med kamera, vannflasker og Lonely Planet inntok vi Angkor, "byen som er et tempel", og er den største religiøse bygningskomplekset i verden (Takk for internett ;-)

Robert prøver å betale seg fri fra guiding... det bruker vel å være omvendt?

Hurra! Bare tre sjal klarte hun å prakke på meg, der jeg satt og var overlykkelig over en cola light i skyggen...

Neste tempel: Bayon. Og jeg er bare litt sliten. Men absolutt klar for 54 tårn dekorert med fire Buddha hoder på hvert tårn. (Takk for internett;-)...

...og takk til munkene som lyste litt opp blant all steinen...
Etter besøket her var vi bare SÅ klar for mat, og jeg var egentlig litt klar for å dra tilbake... Men utrolig hva en to-timers (eller noe sånt) matpause (og litt overtalelse fra Robert) kan gjøre... Neste stoppested:

Ta Prohm-templet. Her har enorme røtter tvunnet seg inn gjennom vegger, tak og dører på templet.

Er litt metta nå, men klarer sannelig å heise opp et liite smil...

Og om kvelden regna det...Eller...det regner ikke i Asia...det høljer! Men pytt, pytt - vi var enige om at det hadde vært en fin tur!!

Besøk hos Dary og Ole Martin i Phnom Penh

Denne uka har jeg hatt ferie, og ferie i Bangkok kan fort bli litt mye soving (altfor mye soving!) hvis man ikke har noen avtaler. Jentene fra Hald reiste hjem til Norge rett etter turen til Vientiane, og Anne har vært i Chiang Mai for å kjøle seg ned i det thailandske nyttåret. Heldigvis har Robert, som er sivilarbeider i Laksi, også hatt fri denne uka, så tirsdag reiste vi til Kambodsja for å besøke Dary og Ole Martin som jeg var i bryllup til i oktober. De arbeider i slummen i Phnom Penh.

Kveldsbilde av Kongepalasset.

Også i Kambodsja feiret de det nye året, songkran. Masse folk i gatene...

...og hele familien på motorsykkel...:-)

Onsdag var vi på besøk i slummen, og besøkte blant annet et par familier som Dary og Ole Martin har mye kontakt med.

Åhh...syntes nesten det var verre her her enn den jeg sjøl arbeider i...kanskje fordi jeg er så vant til den i Thailand...

Ei lita skjønn ei på et og et halvt år.

Regjeringen i Kambodsja har bestemt at slummen skal fjernes, og har begynt å rive noen bygninger.

Mora i en av familiene de har kontakt med. Hun holdt smilende opp syv fingre for å vise meg hvor mange barn hun hadde...på to små rom. Og jeg holdt på å dø av varme der jeg satt... noe så helt grusomt varmt!

Tre av ungene hennes.

Utsikt fra der vi satt...

Ingen bytur uten en tur på markedet! Her fra matavdelingen på det Russiske markedet. Etterpå pilte vi av gårde til byen for å ta bussen til Siem Reap, for å besøke Angkor Wat. Blogger om det senere i uka

:-)

Very happy songkran!

I går startet det thailandske nyttår - songkran. Det varer i tre dager, og er en vannfestival. Dette er årets høydepunkt for thaiene og det er vått overalt. Man kjører rundt med folk på lasteplanet og kaster vann på hverandre, og de som ikke sitter på en bil står i veikanten med vannslanger og vannbøtter. De siste dagene har det blitt solgt vanngevær og noen mindre pene hawaiiskjorter som visstnok hører med. På kjøpesentrene er det satt opp Buddhafigurer med vann ved siden av, som folk skal helle over hendene på Buddha. Thaier er glad i å feire, og dette er en skikkelig folkefest. Det var mange, og VÅTE folk i byen i går.

Deilig med vannfestival i 36 graders varme... ;-)

Jim Thompson House

Når man skal bo i Bangkok et helt år, bør det være et must å besøke huset der Jim Thompson bodde. I dag er det museum, og en liten oase midt i byen, bare fem minutter å gå fra sky-train. Her ligger et lite thailandsk Folkemuseum i miniatyr, med hus fra 1700- og 1800-tallet. Husene står på pæler, som gjør det svalt, og hindrer krypdyr fra å ta seg inn. 100 bath koster inngangsbilletten - 17 norske kroner - og pengene går til en skole for blinde, "The Blind School of Bangkok."

På begynnelsen av 50-tallet fant Jim Thompson sin misjon: Thaisilken. På noen år forvandlet han et utdøende håndverk til en millionindustri med over 20.000 ansatte i egne og andres bedrifter. Alle de store motehusene benyttet silken fra Thompsons veverier. På ferie i Malaysia i 1967 forsvant han på mystisk vis, og etter det: over tredve års taushet.

Langhelg i Vientiane

DA ble det Vientiane, gett! Hovedstaden i Laos. Vi, dvs. jeg, Karin og Lise tok nattog fra Bangkok torsdag 3. april. Ikke verst å dra fra en hovedstad til en annen, i sovekupè, for under kr 100,-!

To sånne seter i mot hverandre som blir slått sammen til en...

...seng. Og vips, så var hele kupèen omgjort til sovevogn!

Vi dro for å besøke Bjarte og Ingvild, som går på Hald sammen med Karin og Lise. De har hatt utplassering i Vientiane siden oktober, da de andre kom til Thailand.

Etter 16 timer på tog, i visumkø og tuk-tuk, kom vi fram til Vientiane. Her går alle damer/skoleelever i Laos-skjørt.

Laos er preget av å ha vært fransk koloni, og i Vientiane var det mange koselige, franske restauranter og kafèer. Alltid baguetter til frokost.

Et flott, lite sentrum, i en liten hovedstad. En utrolig koselig by, og forskjellen fra Bangkok var himmelvid...Men ikke et vondt ord om Bangkok, altså!

Utstilling av en norsk fotograf, Rolf Flatmo.

Vi må alltid på markedet!! Fruktshake for 6000 kip...rundt 3,50 kr...

Skandinavisk bakeri midt i byen! Her var vi innom hver dag :-) Ble helt salige da vi så det første gang!

En trivelig tur sammen med ungdommene. Trivelig helt til natt til søndag...da satte magesjauen inn, og søndag var det oppbevaring til sengs og coladrikking. På toppen av alt fikk vi ikke plass på nattoget tilbake, derfor ble det nattbuss istedet. Så derfor: ingen bilder fra returen, for da hadde jeg evig nok med å holde magesafta på plass! Men som Lise sa: "Soving er den beste medisin" (hun skal bli sykepleier...) Så mandag formiddag hadde jeg sovet meg frisk!