Påske i Hua Hin, striskjorte og havrelefse...

Påskeferien var i år på stranda i Hua Hin - kan anbefales! Var der sammen med Kjersti fra fredag til søndag, og selv om det virket som om "alle" nordmenn som er på ferie i Thailand var her, så var det god plass på stranda. Lite som tydet på at det var påske, men denne så vi på Hilton hotell. Ikke her vi bodde, nei - vårt var nok meeeget billigere.

Lørdag kveld gikk vi på kabaret sammen med Karin (til venstre) som hadde besøk fra Norge. Forestillingen besto av en gjeng gutter, nå jenter (utrolig mange av dem i Thailand) som mimet og danset og hadde på seg noen forrykende kostymer.

Oi da...sånn kan det gå når man går seg vill i sminkepungen...

Søndag var vi invitert på kaffebesøk til Anne Britt og Arne sin hytte i Hua Hin. Koselig med hyttetur! Hytte og hytte, fru Blom...

Jadda, jadda...da var det hverdag igjen på tirsdag...Går fremdeles forbi hundretusen rotter på veien til Lovsangshjemmet...Her lever de fete dager i matrestene i den kommunale slummen som jeg kaller den. At folk klarer å bo i disse blokkene! Og rett over veien er det hakket verre...

...Men heldigvis for Lovsangshjemmet og ettermiddagsaktivitetene vi har nå mens det er ferie! Opp til 30 unger som kommer innom. Her er det gitarundervisning i varmen. Se på meg, da. Rød i ansiktet, svett under armene og et intens blikk! Etter x antall dager i et rom uten air-condition - riktignok er ungene ivrig til å spille, men likevel - så forbarmet Arne seg over meg og ordnet den. TAKK!

Laos, Mukdahan, Ban Pen, Koh Samed, Chanthaburi...

God påske, alle sammen! Her på berget går dagene sin skjeve gang, lite eller ingenting merkes til at det er påske, men Thailand forbereder seg på at det begynner å bli sommerferie. Siste skoledag for ungene i morgen, og så er det to måneder fri. Lovsangshjemmet har stengt, men vi holder åpent for skoleungene hver dag, med aktiviteter som vi har pleid å ha på ettermiddagene; engelsk, fotballspilling, leking, dataundervisning, fiolinspilling og gitar. (Med meg som lærer, haha...tror jeg må lage en egen blogg om det en gang...:-) Siste dager av påska blir i Hua Hin, tar buss dit i morgen og blir til første påskedag. Skal være sammen med Kjersti, og møte Lise og Karin (to av Hald-jentene.) Det blir koselig!

Onsdag for ei uke siden tok jeg nattbuss opp til Mukdahan, buss over grensa til Laos (Savannakhet), og leverte inn passet mitt for fornying av visumet. Fikk nye to måneder, så siste visumtur blir i mai. Bodde på hotellet der jeg alltid bor for 100,- kr. natta, og trengte ikke å si hvilket rom jeg ville ha engang...

...når jeg går ut på verandaen fra rommet, har jeg denne utsikten...

Ikke her jeg tok massasje, nei :-)

Reklame for Laosøl. Omtrent like sunt som fluortabletter, kanskje?!

Da visumet var vel i havn, tok jeg buss tilbake til Mukdahan for å besøke Kjersti noen dager. Det er alltid koselig å komme til henne. Her er det frokost palmesøndag, før vi kjørte til et basseng og ble liggende der resten av dagen. Stilig gulv, ja?

Ny nattbuss natt til mandag. En bråkete og skral buss med elendige seter kjørte meg til Rayong, herfra tok jeg drosje til Ban Pen og ble der i to netter. Kom fram tidlig, tidlig, så jeg brukte første dag til å sove meg litt opp og gjøre meg kjent i Ban Pen. Fant ut hvor jeg kunne ta båt over til Koh Samed og gjorde det dagen etter. Deilig med en dag på stranda! Dette er første øy jeg har vært på etter at jeg kom hit! Tror ikke det skal bli den siste...

Neste dag møtte jeg Astrid (til høyre) og Marit fra Trondheim! For noen uker siden fikk jeg mail fra Astrid om at de skulle til Thailand i påska, og blant annet skulle og se på et barnehjem i Chanthaburi som svigerforeldrene hennes var engasjert i. Om jeg hadde lyst å bli med for å se?

Barnehjemmet heter "House of Grace", og ble startet for ni år siden av et thailandsk ektepar. De startet med å ta til seg syv unger, og i dag er der rundt 40. Halvparten av disse er hiv-smittet, og får hver dag medisin for dette -på sykehuset, som de har ordnet til inne på barnehjemmet! Ellers går ungene på skole, og har sin vanlige hverdag her. Ute holdt de på å gjøre ferdig området, for "House of Grace" har for ikke lenge siden flyttet inn i nye lokaler, etter å ha flyttet ut av en gammel skole.

Noen av beboerne som vi møtte inne på jentefløya, sammen med hun som startet barnehjemmet. Ungdommene - tror eldstemann var 17 år - var sammen med mannen hennes og svigerforeldrene til Astrid, i Bangkok på sommerferie.

FOR et flott hjem for unger som ikke har samme levevilkår som andre! Hmm... Kanskje jeg skal ta noen måneder her neste gang jeg føler for å bli voluntør?

Someone has stolen my bag!!!

Første dag i Bangkok sammen med Wenche og Gurid! Wenche fra Aure er god venninne fra Trondheim, og god venninne med Gurid fra Stord. Vi startet med bursdag for Arne og Hege (på Hald-teamet), før vi styrtet på Lumpini Night Bazar. Etter å ha tråkket rundt her en time eller to, følte vi for å ta en halv time med fot-massasje. At jeg ikke gjør dette oftere...

Dagen etter dro vi til Hua Hin - jeg, tanteunger, søsken og svoger bodde noen kilometer før byen, mens de to bodde midt i sentrum.

"Den lille sorte" ble sydd i Hua Hin.

Trine og co. dro tilbake til Norge på onsdag, og da kom heldigvis damene fra Hua Hin - for å gjøre Bangkok!

Det ble Grand Palace på torsdag, ja! Ei stund på dagen er deler av palasset stengt, for da skal folk inn for å vise kongesøstra den siste ære. Riktig farge er svart, eller hvitt og svart, og nåde deg hvis du ikke har tildekte skuldre...

... og det trodde vi jo at disse damene og hadde! Men neida; sjal over singlet er ikke anstendig nok. Etter å ha kommet oss forbi de første vaktene og fått kjøpt billetter, så sto der en ny vakt ved hovedinngangen. Han kastet et surt blikk på oss og sa til Wenche og Gurid "not ok!". Neivel. Da var det å gå tilbake for å låne noe. Wenche ser litt framoverbøyd ut... og latteren hennes hørtes hele gata ned :-)

Sånn ja!

Fredag var det full guiding på Lovsangshjemmet. Hvilestunda er et av høydepunktene på dagen. Herlighet, da er ungene bra søte der de ligger, mett av lunsj, klar for tåteflaska og tung i øynene.

En siste handletur til Lumpini Night Bazar. Dette må være det beste markedet i byen. Ligger i gata mi, Rama 4, og her har de alt, bortsett fra dyr i bur, tror jeg...

...men på helgemarkedet Chatuchak har de det, i tillegg til altfor mange mennesker, altfor varmt, altfor trangt, you name it. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal hit mer, men falt for fristelsen til å vise damene dette forferdelige stedet. Allerede ved inngangen begynte de å stønne, og plutselig satt vi i parken med hver vår kalde brus. I tillegg måtte Wenche opp med tabletter (beroligende, går jeg ut fra...)

På søndag skulle vi ikke gjøre noe - bare sole oss og slappe av. Jomen sa jeg smør! På et cafèbesøk på Lotus, handlesenteret her oppe i gata, sa Wenche plutselig: "kor è væska mi?? Ånææææii!" Drosje til politistasjonen - og det skal de ha, politiet i Bangkok: de stresser ikke akkurat... Der satt det tre menn på ei rekke bak skrivbordene sine. Etter en god halvtime ble vi ropt opp. Bare for å få opplest det som Wenche hadde notert ned på et ark av det hun var blitt frastjålet. Så var det å vente på han som skulle notere dette i ei bok! Det brukte han vel en halv time på. På slutten lurte han på når hun skulle reise tilbake til Norge?
-"Tomorrow."

-"Aaah, tomorrow? With butterflies?"

Da vi hadde ledd ferdig, var han riktig så blid, og kom med premiespørsmålet:

-"Do you have babies?"

Da gikk vi.

Jaja... det var vel den veska... Men noe har vi lært: aldri sette den på gulvet, glidelåsen igjen,

og... ja det var vel det!

Så nå har damene dratt, og hverdagen har startet igjen. En måned med besøk av venner og familie har gått utrolig raskt, og vært kjempekoselig. Nå skal jeg lade ned, blant annet med "Berlinerpoplene" som Wenche hadde med. Tusen takk for besøkene, nå blir det film fra trivelige Trøndelag!