
Etter fem timer i buss sammen med en kvalm Robert (fysisk kvalm, altså), og førsteklasses underholdning på TV: kambodsjansk video med sang og dans og Mr. Bean, kom vi fram til Siem Reap! Først nå så jeg hva som pryder det kambodsjanske flagg: Angkor Wat. Det største templet i Ankor, byen som var hovedstad og religiøst sentrum i Khmerriket fra ca. 860 e. Kr. (Hehe...takk for internett ;-)

Hmmm...før vi dro, trodde jeg at Angkor Wat bare var ett tempel, og at vi skulle være der kanskje et par timer og se. Neida...Her er det 72 store ruiner i området og opp mot 1000 mindre. Vi bestemte oss for å ta tre (i mitt stille sinn tenkte jeg to...) templer. Angkor Wat var det viktigste, og naturlig å starte med. Robert hadde overtatt Ingvild sin "Lonely Planet" om Kambodsja, fra turen vår i oktober, og hadde lest seg opp på alle templene...ikke det, nei...

Et av reisetipsene for turister til Asia bruker å være: "april kan være kvelende hett, og bør unngås!" Ja, ikke sant... Vi var her 18. april, og...det var kvelende hett... Jaja, ikke for det, fordelen var at vi ikke gikk i kø...
Tungt bevæpnet med kamera, vannflasker og Lonely Planet inntok vi Angkor, "byen som er et tempel", og er den største religiøse bygningskomplekset i verden (Takk for internett ;-)


Robert prøver å betale seg fri fra guiding... det bruker vel å være omvendt?



Hurra! Bare tre sjal klarte hun å prakke på meg, der jeg satt og var overlykkelig over en cola light i skyggen...

Neste tempel: Bayon. Og jeg er bare
litt sliten. Men absolutt klar for 54 tårn dekorert med fire Buddha hoder på hvert tårn. (Takk for internett;-)...



...og takk til munkene som lyste litt opp blant all steinen...
Etter besøket her var vi bare SÅ klar for mat, og jeg var egentlig litt klar for å dra tilbake... Men utrolig hva en to-timers (eller noe sånt) matpause (og litt overtalelse fra Robert) kan gjøre... Neste stoppested:

Ta Prohm-templet. Her har enorme røtter tvunnet seg inn gjennom vegger, tak og dører på templet.


Er litt metta nå, men klarer sannelig å heise opp et liite smil...

Og om kvelden regna det...Eller...det regner ikke i Asia...det høljer! Men pytt, pytt - vi var enige om at det hadde vært en fin tur!!
4 Kommentarer:
se nå regner det, ja det gjør det..foss i foss i foss, og dundre å det smeller når det braker løs med torden....
jeg er mektig inponert over tempel-utholdenheten..jeg hadde sikkert vært mer enn fornøyd, med å se bilde i lonely planet boka..når alle var like..og så ut til å trenge en runde med såpe å skrubb for å se om det fantes noe skjult farge under det triste gråe.............................
sees i morgen, klem fra hemmelig beundrer : ) ( hevn )....... : )
Meget bra utholdenhets-evne, Hilde! Dette hadde ikke jeg makta i varmen:-) Men nå kan du jo skryte av at du har vært der! Sitter egentlig og lurer på hvorfor det ikke er brukt zoom på bildene du er med på....Har ikke Robert funnet den på kameraet? Eller er det bevisst fra din side at det ikke skal være noen nærbilder i denne varmen? Litt rødmusset ansiktsfarge dekket med litt sildrende svette gjør jo ingenting:-)
Klem fra Trondheim:-)
Hei Hilde... Du har din egen evne tell å få frem ditt budskap... Vi som kjenne deg kainn bærre høre deg førr oss. Takk førr at du e så ærlig og lar oss alle misunnelige her heime på berget ta del i ditt liv.. Fantastisk.. Vi glede oss tell du kjæm heim, men det e en delt glede da vi ikkje lenger får ta del i en ett års reise i østen.... Klem elle.
Artig å se bilder både fra Angkor og Thailand! Ser spennende ut, mye å oppleve! Synes du er tøff jeg! Heia Hilde!
Fin vår i Trondheim også nå.
Klem fra Inger og Elin.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden