Hjemmebesøk i slummen

Egentlig skulle dette blogg-innlegget vært før det forrige, men bedre sent enn aldri... I slutten av mars, da det akkurat hadde blitt sommerferie her og Lovsangshjemmet stengte, dro vi på hjemmebesøk til ungene i barnehagen. Dette har jeg vært med på engang før, da jeg nettopp begynte her, men da kjente jeg så dårlig til ungene, at etterpå greide jeg nesten ikke å huske hvem vi hadde vært til. (I tillegg var det regntid, og jeg syntes slummen var helt grusom...)Hadde mer oversikt denne gangen. Personalet hadde på forhånd avtalt med foreldre/besteforeldre om når vi skulle komme, og vi hadde med fotografier av ungene deres, tatt i barnehagen. Besøkene blir gjort for å bli bedre kjent med familien og hjemmeforholdene til de som går på Lovsangshjemmet, og for å høre om det er ting vi kan gjøre bedre.

Mange av ungene hos oss har opplevd at foreldrene har overlatt dem til besteforeldrene, og mange har foreldre i fengsel. Hun bestemora her tar seg av to barnebarn - han minste har gått hos oss siden han var baby, og nå skal han starte på Day Nursery, som ungene går automatisk over på når de er ferdig på Lovsangshjemmet. (Jeg jobber der en dag i uka.) Sønnen hennes, som er faren til ungene, er narkoman og sitter i fengsel, mora fant en annen mann og flyttet fra dem.

To små skjønnaser... Disse er brødre og har gått her hele tiden mens jeg har vært her. De er bare helt deilige... Mora, som er 34 år, venter barn nr. elleve, familien bor på ett rom, og på rommet innenfor bor eldste sønn sammen med sin gravide samboer...

Kjøkkenet utenfor et av hjemmene vi var på besøk til...

Etter to timers vandring fra skur til skur i slummen, varm og svett, og hodet fullt av inntrykk, kom vi tilbake til Lovsangshjemmet. Og her er det som sto og ventet på oss da! Husmor i barnehagen hadde laget lunsj til oss. Thailandsk mat er bare...NYDELIG!

Farangene (utlendingene) var så sulten at de formelig kastet seg over maten...hehe...resten av personalet kom etterhvert...Aroy, may? (Smaker det godt?) Aroy, ka! (Godt!)