I love Savannakhet...eh...nesten...

Da er visa-turen i boks! Kom fram med nattbussen til Mukdahan på fredag. Litt frossen i kroppen, litt vondt i rumpa, men blid som ei lerke kjøpte jeg billett til 45 bath over til Savannakhet i Laos. Kom meg til kontoret der man søker om visum, og leverte passet. "I`m sorry, but I can only give you two months," sa kjekkasen i luka. Stønn...han begrunna det med at jeg var voluntør, og bla, bla, bla. Og jeg krangler ikke med mannfolk i uniform (ikke kvinnfolk heller), så nå er jeg dømt til å få to måneders visum framover. Ny tur før 20. mars! Plusset denne dagen var at Kjersti skulle komme over fra Mukdahan. Hun kom lørdags morgen etter legebesøk, besvimelse på kontoret, pass i Bangkok som ble sendt med nattbussen, og med lapp over øyet. Bra jobba, Kjersti!!

Sånn ser flagget til Laos ut... skal være vannrett, altså.

Dette var vel den fineste gata i Savannakhet, bare så dumt at det ikke var noen butikker her...

Laos har vært fransk koloni, og byen er full av DE flotte husene. Hadde vært enda flottere hvis noen kunne pusset dem opp!

Hmmm...pølser i Thailand har ikke frista noe særlig den tida jeg har bodd her, men pølser i Laos frister iallefall ikke!! Og så hang de ute i DEN varmen...

Noen damer i Savannakhet sykler rundt med neglelagg og fotfiler, kikker på neglene våre og peker ned i sykkelkurven sin. Her i landet er det viktig å ha manikyren - og pedikyren perfekt.

Hun dama her så raskt at jeg kom der med bleke negler, og ga seg bare ikke. Og setter man seg ned omtrent midt på gata, kommer det gjerne tilskuere...men det som var samtaleemne, var hvor "beautiful" hud jeg hadde...med andre ord: blek den og :-)

Og mens jeg brukte tida på å flotte meg, ble Kjersti invitert på papayasalat - som er noe av det sterkeste jeg smaker på i Thailand. Fikk beskjed av henne etter noen minutter at jeg måtte bli ferdig snart, for hun holdt på å dø...

Søndag hadde vi meldt oss på en One Day Trek for å få se litt mer enn bare byen. Her er vi på vei til en saltgruve, sammen med et par fra Irland.

På avstand så det ut som et vinterlandskap. Men det er skikkelig grovsalt...

I Laos er det fire saltgruver, og dette er den største.

Saltet blir kokt og raffinert, legges så i store kurver før de puttes i store sekker.

Så var det tur i de laotiske skoger. Gikk 8 kilometer der vi så på planter brukt til medisiner, mat og brensel. Så på insekter, honningkuber og nøt å ha noe annet enn asfalt under føttene!

Sopp.

To flotte guider.

Så ble det lunsj, da var vi rimelig klar for noe annet spiselig enn planter i skogen - men styrte unna pølsene...:-) og etterpå var det hvilestund!

Helt på slutten av turen skulle vi gå gjennom en liten landsby. Her var det forberedelse til bryllup i et av husene. Om en halv time skulle vielsen foregå - og vi måtte bare komme inn og se på!! Herlighet, noe så spesielt. Det var rene utdrikkningslaget i hjemmet til brudgommen, musikk og dans. Og folk satt nå der og smilte og glodde på oss utlendinger...skjønner jeg godt... Her får brudgommen knyttet penger på håndleddene, tror det var bryllupsgaver fra folk...betaling for middagen på festen, kanskje.

Så ble han kledt opp i bryllupsstasen...

...og vi fikk ikke lov å gå videre før vi hadde hørt på litt musikk. "Music from Lao!!" De virket så stolt over det de hadde å vise oss av kulturen!

Prosesjon til brudens hus. Her var det ihvertfall musikk og dans! Folk sto utenfor husene og tok i mot bryllupsfolkene - og som sagt: glante på utlendingene.

Utenfor brudens hjem hadde middagsgjestene satt seg allerede, i tre grupper. Her er mennene, damene ved en annen gruppe, og ungdommene ved en tredje gruppe. Inne foregikk vielsen - men folka bare satt her!

Men ikke for det, det var nok av folk inne og! Grattis med dagen! En høydare på turen!!

Dagen etter hentet jeg det nye visumet, hadde noen timer i Mukdahan sammen med Kjersti (og skredderen hennes!!), før jeg satte meg på nattbussen til Bangkok.

Nå ser jeg bare fram til en annen høydare denne uka: besøk av Mona og Hanne. De kommer i morgen, og jeg GLEDER meg til mitt første ordentlige besøk i smilets land. Gleder meg til å vise dem hvor jeg arbeider, hvor jeg bor, maten i Thailand, storbyen +++