Juleferie i Vietnam

GODT NYTT ÅR! 23. desember kom Kjersti med Vietnambillettene i lomma, og etter å ha hatt en runde i Bangkok, pakking og "julaften" med oppakking av gaver på rom nr. 2203, startet vi julaften med gudstjeneste og altfor fulle kofferter, i den skandinaviske kirken. Julesanger på norsk ga meg bare litt hjemlengsel... Hadde avtalt med en drosjesjåfør at han skulle kjøre oss til flyplassen, og han sto klar da vi var ferdig i kirka. Ho Chi Minh (før: Saigon), Vietnams største by med 7 millioner innbyggere - vi var klar!

Kjersti fra Sola utenfor Stavanger - 10 år eldre enn meg, men det er bare på papiret - når det gjelder shoppekondis og cafèbesøk - 10 år yngre!

Her er noen av Ho Chi Minh`s 5 millioner motorsykler. Fikk et aldri så lite sjokk første kvelden, og kunne ikke fatte hvordan det var mulig å komme seg over gata... Ingen som stoppet for oss, og vi skjønte etter ei stund at vi bare måtte gå...

Gå sakte, ikke stopp, ikke snu og gå tilbake, var oppskrifta for å komme seg hel over veien. Full planlegging hver gang vi skulle over!

I desember ble det lovpålagt å bruke hjelm i Vietnam, hvis ikke, får de en bot som er like stor som prisen på en hjelm.

Det er så utrolig lange og smale hus her!! Folk betaler skatt for hvor bredt huset er, så her bygges det i høyden, ikke i bredden...

30 % av befolkningen er katolikker, og Vietnam er det landet i Asia med flest av dem. 40 % er buddhister, og resten tilhører andre religioner. Utrolig til julepynt i denne byen - rødt og grønt, sølv og blinkende lys overalt.

Første dag tok vi sykkeldrosje...syntes først litt synd på de som skulle sykle rundt med oss i varmen, men det var en utrolig grei måte å få oversikt over byen på! Da jeg, før vi startet, spurte hva det kostet, svarte han ene: "Madam - you decide!" Hehe...det fant vi ut ikke stemte, gitt... Da vi hadde gjort byen, og var klar for neste trekk, presenterte de regninga...1000000! Dong, altså! (350 kroner.) Vi betalte ganske mye mindre, men ganske mye mer enn vi først hadde tenkt, så alle var omtrent like misfornøyd da krangelen var over og vi bare gikk. Eller...tipper de syntes de hadde lurt oss godt!!

Vietnamese water puppet show om kvelden. "Not watching a performance of Water Puppetry means not visiting Vietnam yet!" sto det i brosjyren, så dette var visst en obligatorisk opplevelse. Men spør meg ikke hva det handlet om...:-)

Busstur til Cu Chi Tunnells. Snakker om å være kreativ når det er krig... Her lagde de tunneller under bakken, for å skjule seg for amerikanerne under Vietnam-krigen.

Båttur til Mekong-deltaen. Elva Mekong renner ut i ni mindre elver sør i Vietnam. Vi kjørte buss et par timer, så tok vi båt og besøkte en liten godteri-fabrikk, der de lagde godteri av kokosnøtt (sånn konsistens som karameller har), så på laging av rispapir, og tok båt videre til en liten landsby der vi spiste lunsj og leide sykler...

...før vi ble fraktet tilbake til båten vår.

Denne "kjolen" er ungdomsskolejentenes skoleuniform, og et antrekk vi ofte så på damer som arbeidet i butikker og på hotell. Er og nasjonaldrakten, og brukes i alle mulige slags farger, men til skolejentene var den i hvitt.

Etter tre dager i en stor og travel by, tok vi båt ut til en badeby, Vung Tau. En time fra Ho Chi Minh. Hit reiser vietnamesere for å slappe av i helgene, bade og gå tur på stranda... Jeg og Kjersti dro for å sole oss, det gjør ikke asiatere... Mange som ville bli fotografert av masete fotografer...vi bare lo og takket pent nei...

SÅ ble det nyttårsaften! Her skulle det feires, og se på nyttårsraketter og stjerneskudd! Etter middag på et av hotellene på stranda ble det bytur, der vi gikk på en liten bar som var ute. Spurte ei av de som jobbet her (hun i rød kjole) om hva som skjedde på nyttårsaften? "Nothing...boring for you." Hæ?! Ingenting? Neivel... men ikke for det... Kl. 2400 satte de på Abba med "Happy New Year" og spanderte gratis drinker på alle som var der.

Sykkeltur 1. Nyttårsdag!

Sånn så det ut på stranda i Vung Tau når det ikke var helg! Stort sett bare meg og Kjersti der...

Etter fem dager hadde vi fått nok sol, nok hav, nok strand, nok hvilepuls, nok av lengsel til storbyen - og returnerte tilbake til Ho Chi Minh.