Siste uke...

Forrige torsdag dro jeg og Kjersti, som er lærer for de norske misjonærungene i Mukdahan, på en skikkelig dametur. Luksushotell, bading, spa +++ åhhh...det var så flott en tur, altså! Tenkte at denne siste helga i nord-øst skulle være en skikkelig opplading til arbeidet i slummen. Kjersti kjørte, og jeg var kartleser. På dette bildet har vi riktignok kjørt oss bort - etter veiledning fra meg, haha...men, som dere ser - vi er like blid fordet!

Sånn frakter skolebussen ungene til og fra skolene i Thailand! Guttene på taket, og jentene inni bussen..

Etter ei natt i byen Phibun, i gamlehuset til Maria og Espen, og en lang shopperunde i byen, kjørte vi fredag litt over fire mil, til Tohsang hotel & resort. Skikkelig ut på landet. Og så flott! Mekongelva og Laos bak oss.

Lørdag kjørte vi til en grenseby mellom Thailand og Laos, som jeg ikke engang husker hva heter, den var utrolig kjedelig...Gidder ikke å sette inn bilder derfra, engang...Etterpå til "Sirindhorn" park, som er oppkalt etter prinsessen i Thailand. Som dere ser: ville elefanter over alt.

Tirsdag hadde Karin bursdag, og vi feiret med thai-massasje, alle mann! Bursdagsbarnet ser ut som hun sover, men det tror jeg ikke er mulig...man slapper ikke akkurat av på en sånn time... Men det er veldig bra etterpå, altså! To timer for kr. 40,- !!

I går, fredag, var det siste dag på språkskolen, og det måtte markeres! Karin dro på bytur i lunsjen og kjøpte thai-kaker (som ikke er så veldig god...men disse var ikke så ille. Bra jobba, Karin!) Vi trodde etter en time kakespising og fliring, at vi var ferdig med hele språkskolen, men da sa Moonoy: "rian phassa-thai?" (Studere språket thai?) "Ehh..ja," svarte vi. Kunne jo ikke svare at kl. var 1400, og at det var fredag, osv. Så vi fikk med oss noen siste thai-ord før vi sa hadet til to flotte lærere!

I går kveld ble vi invitert hjem til Sim og mannen hennes. Sim jobber i kirka, og mannen er han som kjørte oss til silkebyen, som jeg skrev om i forrige blogg. Utrolig spesielt å komme inn i et thai-hus...vi kommer rett inn i stua, bilder av kongefamilien og egen familie henger hånd i hånd, holdt jeg på og si, og maten lages på gulvet. Når jeg inviterer folk på middag, synes jeg at jeg er flink hvis jeg lager....ja, kanskje salat i tillegg til hovedretten. Her var det sikkert sju-åtte retter, diverse salater og sticky-rice. Når man i Thailand kommenterer at maten er god, sier man "aroy, kha." Det ordet klarer jeg å huske, og sa det sikkert ti ganger i løpet av de timene vi var der. Ellers gikk det på engelsk, må innrømme det... En koselig fredagskveld!

Dette håper jeg blir det mest blodige bildet på denne bloggen! Skulle bare vaske føttene på onsdag, og skulle gjøre det opp i vasken på badet. Det er det nemlig HELT naturlig for meg å gjøre - noe jeg nå har skjønt er helt merkelig for andre... "Det skal gjøres i dusjen, Hilde", sier folk til meg. Jaja, jeg bruker å gjøre det i vasken, og det har jeg jammen tenkt å fortsette med...tror jeg... Men ikke på Pong Porn Place! Plutselig hørte jeg et brak...og der lå vasken i 10 000 biter på gulvet. Fikk helt stallsjokk, og gikk ut av badet, satte meg på senga og så under foten. Kunne omtrent brette ene tåa fra hverandre...stønn, altså. (Jaja, må bare overdrive litt, for å gjøre en god historie bedre!) Tok en rosa badehåndduk og tulla rundt foten, fikk sjefen på huset til å kjøre meg ned på sykehuset, og der sydde legen tre sting i tåa mi! Jeg som aldri har sydd i kroppen før...Så kommer jeg til Thailand og river ned en vask og må sy i ei tå... nå er jeg fast gjest på sykehuset hver dag og får renset såret. I dag sa legen: "Very good! No infection." Takk og takk, sier jeg. Spiser antibiotikatabletter som skal drepe bakterier, og satser på at ingen kjøttetende bakterier tar bolig i foten min... Hjelp, nå blir jeg litt bekymret her jeg sitter... tror ikke jeg skal skrive mer nå!

Og sånn har badet mitt på Pong Porn Place sett ut siden onsdag. Nå sier de at jeg må kjøpe ny vask selv...Det er jo bare helt komisk...tragikomisk, vel og merke. Pusser tennene over do, og passer meg vel for å ikke knuse doskåla! Skal ikke ha mer herverk på samvittigheta, det sier jeg bare! Skal ta stingene på onsdag, og regner med å reise til Bangkok på torsdag.

Khåå hay miikhwaamsuk nay wanyut! - God helg!

(Så mange ord, bare for to norske...Der kan dere se hva jeg sliter med når det gjelder språk. Pluss ei dårlig tå...)

Oppturer og nedturer i Mukdahan

Jahhh! Da er det en måned siden forrige blogg... og det har sin gode grunn! Jeg har ikke internett der jeg bor for tiden! Jeg har flyttet til Mukdahan og er her på språkkurs for å lære thai, det vil si, lære litt mer enn "Kåtåtka" som betyr "unnskyld." Og jeg har faktisk lært litt mer. Når noen sier "kåtåtka" til meg, så skal jeg svare "may pen ray." Det betyr at det ikke gjør noe. Kommer langt med disse ordene, skal jeg si dere! Har brukt dem flittig...
Ellers sier dem som har greie på årstidene i Thailand at det er vinter nå. Opptur for meg, for det er som en varm , nordnorsk sommer! Deilig!! Og at det er vinter har eieren til hunden ovenfor skjønt, og har kledd ordentlig på den. Hadde det vært meg som hadde den pelsen, hadde jeg blånekta!

Her er gjestehuset vi bor i: Pong Porn Place, eller noe sånt. Har alt jeg trenger, (gangavstand til skolen og byen, bad, seng, aircon..) riktignok ble det litt tamt etter at Anne og Robert forlot meg og reiste til Bangkok (nedtur), men oppturen er at det er fire koselige jenter fra Hald internasjonale senter her, som også har gått på språkskolen sammen med meg. De kommer til Bangkok til jul.

I dag var det lunsj sammen med Moonoy og Tik (lærerne på språkskolen) og Marit. (Opptur.) En times lunsj går som en svusj. Marit er fra Frei, og er rektor på språkskolen. Hun har jobbet i slummen i Bangkok i mange år, men bor nå i Mukdahan. Her jobber hun 75% for NMS, og 25% med skolehjelp i Laos. Skriver litt mer om det under...

Lunsjen i dag: papayasalat (spicy...) og diverse kroppsdeler fra kylling. Kjempegodt, men lot foten ligge igjen...klarer ikke la være å tenke på hva jeg egentlig spiser...

Tik - verdens, ihvertfall Thailands beste, og mest tålmodige lærer. Det må man være når man har meg som elev i passa thai...(språket thai, stor mulighet for at det skrives annerledes.) Dama er blid når jeg kommer til timen, og enda blidere når jeg går derfra, haha... (Opptur!)

Spør meg IKKE om hva som står på tavla bak, for da må jeg finne fram skriveboka mi, og jeg bruker så lang tid på å finne de setningene. Tror det er noe om hvor er Robert, og at han studerer thai hos Moonoy. Men er jammen ikke sikker. Skal spørre Robert neste gang jeg møter han. Thaikurset mitt følte jeg nemlig sterkt behov for å utvide med tre uker...derfor er jeg her enda, mens de språkmektige reiste forrige uke.

Andre helga vi var her, reiste vi over til Laos, til Savannaket. En times kjøretur herfra. Her driver Marit og mannen hennes et skoleprosjekt for de fattigste barna på forskjellige skoler. 550 barn blir i dag hjulpet. Folk støtter prosjektet, og ikke et bestemt barn, og Marit handler inn klær, sko, skoleting +++ og gir direkte til barnet når det er skolebesøk, der foreldrene og er tilstede. Først dro vi til en bestemt skole der ti barn skulle støttes. Så tok vi dem med i bilen og kjørte hjem på besøk til foreldrene. Fikk se hvordan de bodde, hva de jobbet med, inntekt, hvor mange barn de hadde osv. Dette er ute på landsbygda, og folk her er utrolig fattig... Denne jenta er blind og bodde hos noen nonner i et kloster rett ved siden av skolen. Hun er med i prosjektet.

Her er en av familiene vi besøkte. Moren her hadde født tilsammen 12 barn, var 48 år, og satt og ammet babyen på en måned mens vi var der!

Dagen etter at jeg kom fra Laos, startet jeg å jobbe i den norske barnehagen! Her arbeider det bare voksne thaier, ungene er norske, og siden jeg er førskolelærer fikk jeg tilbud om å arbeide der tre timer hver dag. Så det har jeg gjort de siste ukene. Så er det to-tre timer med thai sammen med Tik etterpå. Nyter dagene her! Skikkelig opptur!! Får snakke og lære nye ord hver dag, tar de med på skolen og Tik hjelper meg med setningene. Det går riktignok mye på ord som do, skifte bleie, blomster, tissing og bæsjing, barnehage og lignende...men er nivået mitt på barnehagespråk, skal jeg være fornøyd! Det er det jeg trenger i barnehagen i Bangkok...

Her er vi på besøk til Espen og Maria, (bakerst til venstre) som er misjonærer i Mukdahan. For dere på Brundalen skole: Espen er en kamerat av Øystein Evenstad!

Ellers fra venstre: Lise, Anne, meg, Karin, Hege, Robert og Miriam. Anne og Robert er nydelige kollegaer i Bangkok, de andre blir det snart! Opptur!

I helga kjørte denne "sjarmisen" oss til en landsby. Han ville vise "you and your children" hvordan silke blir laget, og gi oss muligheten til å kjøpe silke til en billig penge. My children, du liksom! Ser jeg så gammel ut, altså? Nedtur... På vei hjem stoppet vi på en cafè...Opptur!

Nå vet jeg hvordan silke lages! Opptur!!