onsdag 7. november 2007

Oppturer og nedturer i Mukdahan

Jahhh! Da er det en måned siden forrige blogg... og det har sin gode grunn! Jeg har ikke internett der jeg bor for tiden! Jeg har flyttet til Mukdahan og er her på språkkurs for å lære thai, det vil si, lære litt mer enn "Kåtåtka" som betyr "unnskyld." Og jeg har faktisk lært litt mer. Når noen sier "kåtåtka" til meg, så skal jeg svare "may pen ray." Det betyr at det ikke gjør noe. Kommer langt med disse ordene, skal jeg si dere! Har brukt dem flittig...
Ellers sier dem som har greie på årstidene i Thailand at det er vinter nå. Opptur for meg, for det er som en varm , nordnorsk sommer! Deilig!! Og at det er vinter har eieren til hunden ovenfor skjønt, og har kledd ordentlig på den. Hadde det vært meg som hadde den pelsen, hadde jeg blånekta!

Her er gjestehuset vi bor i: Pong Porn Place, eller noe sånt. Har alt jeg trenger, (gangavstand til skolen og byen, bad, seng, aircon..) riktignok ble det litt tamt etter at Anne og Robert forlot meg og reiste til Bangkok (nedtur), men oppturen er at det er fire koselige jenter fra Hald internasjonale senter her, som også har gått på språkskolen sammen med meg. De kommer til Bangkok til jul.
I dag var det lunsj sammen med Moonoy og Tik (lærerne på språkskolen) og Marit. (Opptur.) En times lunsj går som en svusj. Marit er fra Frei, og er rektor på språkskolen. Hun har jobbet i slummen i Bangkok i mange år, men bor nå i Mukdahan. Her jobber hun 75% for NMS, og 25% med skolehjelp i Laos. Skriver litt mer om det under...

Lunsjen i dag: papayasalat (spicy...) og diverse kroppsdeler fra kylling. Kjempegodt, men lot foten ligge igjen...klarer ikke la være å tenke på hva jeg egentlig spiser...

Tik - verdens, ihvertfall Thailands beste, og mest tålmodige lærer. Det må man være når man har meg som elev i passa thai...(språket thai, stor mulighet for at det skrives annerledes.) Dama er blid når jeg kommer til timen, og enda blidere når jeg går derfra, haha... (Opptur!)
Spør meg IKKE om hva som står på tavla bak, for da må jeg finne fram skriveboka mi, og jeg bruker så lang tid på å finne de setningene. Tror det er noe om hvor er Robert, og at han studerer thai hos Moonoy. Men er jammen ikke sikker. Skal spørre Robert neste gang jeg møter han. Thaikurset mitt følte jeg nemlig sterkt behov for å utvide med tre uker...derfor er jeg her enda, mens de språkmektige reiste forrige uke.
Andre helga vi var her, reiste vi over til Laos, til Savannaket. En times kjøretur herfra. Her driver Marit og mannen hennes et skoleprosjekt for de fattigste barna på forskjellige skoler. 550 barn blir i dag hjulpet. Folk støtter prosjektet, og ikke et bestemt barn, og Marit handler inn klær, sko, skoleting +++ og gir direkte til barnet når det er skolebesøk, der foreldrene og er tilstede. Først dro vi til en bestemt skole der ti barn skulle støttes. Så tok vi dem med i bilen og kjørte hjem på besøk til foreldrene. Fikk se hvordan de bodde, hva de jobbet med, inntekt, hvor mange barn de hadde osv. Dette er ute på landsbygda, og folk her er utrolig fattig... Denne jenta er blind og bodde hos noen nonner i et kloster rett ved siden av skolen. Hun er med i prosjektet.
Her er en av familiene vi besøkte. Moren her hadde født tilsammen 12 barn, var 48 år, og satt og ammet babyen på en måned mens vi var der!

Dagen etter at jeg kom fra Laos, startet jeg å jobbe i den norske barnehagen! Her arbeider det bare voksne thaier, ungene er norske, og siden jeg er førskolelærer fikk jeg tilbud om å arbeide der tre timer hver dag. Så det har jeg gjort de siste ukene. Så er det to-tre timer med thai sammen med Tik etterpå. Nyter dagene her! Skikkelig opptur!! Får snakke og lære nye ord hver dag, tar de med på skolen og Tik hjelper meg med setningene. Det går riktignok mye på ord som do, skifte bleie, blomster, tissing og bæsjing, barnehage og lignende...men er nivået mitt på barnehagespråk, skal jeg være fornøyd! Det er det jeg trenger i barnehagen i Bangkok...

Her er vi på besøk til Espen og Maria, (bakerst til venstre) som er misjonærer i Mukdahan. For dere på Brundalen skole: Espen er en kamerat av Øystein Evenstad!
Ellers fra venstre: Lise, Anne, meg, Karin, Hege, Robert og Miriam. Anne og Robert er nydelige kollegaer i Bangkok, de andre blir det snart! Opptur!
I helga kjørte denne "sjarmisen" oss til en landsby. Han ville vise "you and your children" hvordan silke blir laget, og gi oss muligheten til å kjøpe silke til en billig penge. My children, du liksom! Ser jeg så gammel ut, altså? Nedtur... På vei hjem stoppet vi på en cafè...Opptur!

Nå vet jeg hvordan silke lages! Opptur!!

11 Kommentarer:

Klokken 8. november 2007 kl. 00:18 , Blogger Lise og Magnus sa ...

Kjære Hilde!

Jeg ler og koser meg når jeg leser om dine "oppturer og nedturer" her i Thailand.
Du er en opptur:-)

Lise

 
Klokken 8. november 2007 kl. 00:46 , Blogger Karin sa ...

Å Hilde, du skriver så jeg kan høre det for meg at du forteller, og jeg ler så tårene triller! Vi savner deg på kafeen i dag!

 
Klokken 8. november 2007 kl. 09:52 , Blogger Robert sa ...

ja, du er flink Hilde!

Snakk om kraftig blogg-innlegg! Bra jobba!

Prekæs!

 
Klokken 9. november 2007 kl. 23:11 , Anonymous Anonym sa ...

Hei Hilde!

Det var artig å lese bloggen din. Mindre artig ble det ikke av at du skriver at læreren din heter Dick...!
Vel, det uttales nesten likt, men navnet skrives Tik.

He he. Ikke nok med det, men søstra hennes heter Pik. Med kun en k.

Du er ei herlig jente, Hilde.
Vi snakkes!

Marit

 
Klokken 11. november 2007 kl. 02:54 , Anonymous Anonym sa ...

Heia Hilde!
Vi på Brundalen følger med på "Bloggen" din og er imponert over hva du gjør! Fortsett å holde oss oppdatert! Vi glær oss til du er tilbake hos oss igjen!
Tove.

 
Klokken 13. november 2007 kl. 05:52 , Blogger Ellen Sofie Hetta sa ...

Her sitter jeg i NOrge og ler godt! Savner deg og alle i Thailand, veldig rart å ikke få bli kjent med Hald- jentene jeg likte så godt og var heldig å få treffe før de reiste, og få være med til slutten av BK og Linn- tiden i Thailand....

God klem fra ELlen Sofie!

 
Klokken 13. november 2007 kl. 06:20 , Blogger Kjersti Karine sa ...

Hei du...kjekt å lesa og velkommen til Mukdahan. Dette er ein gilde plass.Kjekt å bli kjent med deg. Er nesten blitt ein vane å opna bildoera når du banke bestemt og heftig på vindauget for at "sjåfoeren" skal ta deg med til neste stopp. Er det ein opptur eller nedtur??? Våre gode pedagogiske refleksonar over ein kopp kaffemocca eller i relax stolen hos frisoeren når neglene rehabiliterast, vil eg sakna når du dreg tilbake til storbyen.
Gler meg til helga. Ikkje bank så hardt på bilvindauget....for eg har bestilt hotellrom og du skal få vera med!!!!!!
Kjersti Karine

 
Klokken 13. november 2007 kl. 07:18 , Blogger Bjørg sa ...

Kjære Hilde!

Godt å se at du får mange slags opplevelser i Thailand, og får være i nærheten av gode kolleger både i Mukhadan og Bangkok. Nesten litt misunnelig her jeg sitter, på et kaldt NMS U- kontor i Molde og fryser på føttene.

Men vi er på det samme laget, og det er så artig at du er ute i den store verden nå... Lykke til med både opp- og nedturer, begge deler hører nok med...

Husker du den seine, koselige og pratsomme natta på Mjuklia forresten?

Stor klem til deg!

 
Klokken 16. november 2007 kl. 12:36 , Anonymous Anonym sa ...

Hei Hilde.
Fantastisk å lese bloggen din. Når eg les den e det som om eg høre deg. Du skriv så levanes. Eg må sei at eg e en smule misunnelig på deg og alt du får oppleve.
Kos deg videre og fortsett å skriv. Klem fra ho Ellinor og gu'mor-ongen din, Amanda.

 
Klokken 17. november 2007 kl. 08:33 , Anonymous Anonym sa ...

Kjære Hilde
No har eg også fått lese om korleis du har det i Thailand. Så spennende det høres ut, du er heldig som får oppleve det! Skal nok følge med deg litt og se hvordan dagene dine er. Håper språket går litt lettere nå, og så gleder jeg meg (som førskolelærer) å få høre litt om hvordan barnehagedagen er i Thailand. Er det som her hjemme eller helt annerledes?
Ønsker deg en fin førjulstid...
Klem fra Ragnfrid

 
Klokken 20. november 2007 kl. 06:21 , Blogger Tabtim sa ...

hei hilde gullet som robert kalte deg en dag )

VELKOMMEN tilbake til bangkok til helga..du er savnet her,barna spør hver ettermiddag om de kan studere engelsk,og hvor er du ?

gleder meg masse til å ha deg her i gjengen igjen,hils alle der nord,god tur nedover..snakkes ))

klem anne )

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden