Ei uke igjen...

I dag er det akkurat ei uke til jeg setter meg på flyet og reiser til Norge... Må innrømme at jeg har smådeppet litt over det, samtidig som jeg gleder meg til hverdagen i Norge - møte alle igjen, overta leiligheta, sykle, få ny klasse +++. Med andre ord: - jeg er ambivalent...

Sist fredag sa vi hadet til Ang, hun har fått ny jobb og slutta på Lovsangshjemmet. Hun snakker engelsk, er blid og god, hjelpsom og sosial. Himmel og hav - hun har vært en gave å jobbe sammen med!!Lørdag kveld var jeg på Lumpini night-bazar, på teater. Stykket het "The birth of Ganesha", og var faktisk tekstet på engelsk - men jeg skal nå ikke skryte på meg at jeg forsto så veldig masse av stykket fordet, haha...

Og endelig - søndag kveld ble det luksus-kino, på Paragon. Sammen med Kari og Anne. Vi satte oss godt til rette, og så på Indiana Jones. Det vil si - de satte seg godt til rette, jeg la meg godt til rette - og våkna ikke før hr. Jones m/frue sto foran presten!! Jaja... gode stoler var det ihvertfall:-)

Mandag hadde jeg fri...og det skal jeg si, at de dagene går fort - men ikke denne dagen... Tenkte febrilsk over hva jeg burde se før jeg drar herfra, og endte opp med Wat Arun. Templet som er prydet av kinesisk porselen, og bla-bla-bla. Men flott er det!

Tirsdag var jeg på daghjemmet, og SÅ ble det barnehagen i går igjen! Nå er den verste innkjøringsperioden over, og ungene har roet seg betraktelig - bare se!! Noen protester når de kommer om morgenen er det enda, men ganske så kortere enn det var. De går og tutter omtrent hele dagen på tåteflaska, men det er vel og den melka de får, tenker jeg. De er så søt, atte...

Ei uke igjen...jaja....

I kveld var det ettermiddagsaktiviteter igjen, og på veien gikk jeg forbi disse skoleguttene. I dag var det tydeligvis speiderdrakten som var skoleuniformen for noen av dem.

Nærmer seg slutten på gitartimene med denne kjekkasen...han kommer jeg til å savne... En utrolig flott gutt som har blitt så flink på gitaren! Han er en racer på "Blåmann, blåmann, bukken min" - den kan han utenat!! Grepene, altså - det er jeg som synger, stakkaren må høre på! Men 13-åringen er høflig, og har enda ikke kritisert stemmen min...;-)

Og i kveld gikk jeg hjem i solnedgangen...og tenkte at hit skal jeg tilbake...

Aroy may? Aroy kha!

En konge i Thailand skrev en gang på 1200-tallet at "dette landet blomstrer...i havet er det fisk, på markene er det ris..." Så sant, så sant... Det meste av maten her er utrolig god, sterk, sunn og billig, og hvor man enn går, selges det mat på alle gatehjørner. Der det er mennesker, er det restauranter og matboder. Matfilosofien her til lands er enkel: når du er sulten, spiser du. Og thaier spiser ofte - og lite. Måltid seks-sju ganger per dag er ikke uvanlig.Ris er basismaten. Og stekt ris med kylling er en av favorittene mine... Har blogget om dem før, og gjør det gjerne igjen: på hjørnet, rett her nedenfor, går vi ofte etter ettermiddagsaktivitetene og kjøper denne retten. "Vi" har skrenket inn til meg og Anne - men vi holder stand enda - enn så lenge! Har egentlig tenkt ofte dette året at jeg burde spist mer fisk, men når jeg tar slike bilder som dette, skjønner jeg plutselig hvorfor jeg ikke spiser det mer...tror jeg sparer fiskespisinga til jeg kommer til Nord-Norge i sommer! :)

Og hvorfor spiser jeg ikke mer biller? Hehe...derfor! Men jeg har faktisk spist det...stekt og godt krydret, i Laos. Snacks, skjønner du. Men det holdt med den ene gangen!

Blekksprut? Sikkert godt, men frister ikke...

Så er det fruktene! :-) I Norge går det stort sett på et eple om dagen for mitt vedkommende. Nå stopper jeg hver dag og kjøper enten ananas, vannmelon, mango, papaya +++ hos fruktselgeren som har skjært den opp, og selger frukta som smågodt, i poser. 10 bath for en pose!

Men denne frukten trakter jeg ikke etter! Durian er visst en favoritt blant thaiene, smakte den på barnehagen en dag - og det frister ikke til gjentakelse...

...den lukter ille, og smaker ikke noe bedre. Og den ser ikke særlig bra ut, heller!

Men bananer i lange baner er godt! Føles ganske eksotisk når jeg går forbi noe sånt, midt på gata. -Skal huskes i november!

Rambutanfrukt. "Åpnes" ved å trykke hardt på midten, og ut kommer en blank, søt frukt. Synes nå ikke den er så søt, men det står i "Gyldendals Reiseguider" at den er det, så da så...

Men denne er søt! Og beste frukten de har i Thailand! Dessertene i dette landet er ikke så gode, men når de skjærer opp mango og serverer med søt ris, er det bare...aroy! Thailands mest kjente dessert.

Og når jeg ser sånne greier ligge ute til salgs, gjerne ved siden av et ribba fjærfe av et eller annet slag...er det bare en ting å si: på tide å bli vegetarianer...?

Kåpp khun samrap aanaan! - Takk for maten!

Pattaya - the extreme city...

...sto det på et buet skilt, rett før "Walking Street." Det vil si, på ene siden sto det "Long live the king", i midten "Pattaya", og på andre siden "the extreme city." Og dermed er vel byen presentert... I denne gata gikk vi på fredagskvelden - jeg, Anne, Kjersti og Marie som vi besøkte i Pattaya. Marie er gift med Lars, som er prest i Sjømannskirka her. (Og fra Byneset!) Et gjestfritt par som inviterte meg på besøk en gang jeg møtte dem i desember.
Må innrømme at jeg ble litt sjokkert av å gå her... Har vernet meg bra for sånne gater i Bangkok, men her kan man ikke unngå å få det rett i fleisen, om man vil eller ikke. Syntes hele byen sydet av to ting. Halvnakne jenter på barkrakker, og mannlige kvalmsekker ut etter en ting...

Jeg hadde på forhånd to ønsker for turen: strandliv, og vafler i Sjømannskirka. Lørdag formiddag tok jeg og Kjersti drosje til Jomtien beach. Anne, den engelen, ble med Egil som også jobber i Sjømannskirka, på besøk til nordmenn som er innlagt på sykehus i Pattaya. De hadde med grøt som den thailandske husmora i kirka hadde laget. Den fikk vi og av, da vi var ferdig med solinga og dro innom "kjerka". Norsk risengrynsgrøt...det var utrolig godt!:-) Møtte noen av "den harde kjerne", som vanker der titt og ofte og har Sjømannskirka som sitt norske og sosiale tilholdssted - middelaldrende/gamle menn som har bestemt seg for å bli i Thailand. Og til og med i Pattaya. Det er visst byen i Thailand med flest nordmenn boende. Jaja...dem om det...

Lørdags kveld var vi innom en skandinavisk restaurant, eid av en nordmann. Der var det NORSK mat på menyen! Surkål, kokte poteter, karbonade, tyttebærsyltetøy, potetmos, svinekjøtt, you name it... Det var egentlig ganske mye norsk i denne byen. Litt sånn ala Kanariøyene.

Sjømannskirka - på norsk, og på thai.

Her er huset de feirer 17. mai og julaften i, med mange, mange nordmenn tilstede. Har lørdagsgrøt, vafler og møter i alle varianter. Det er visst rene institusjonsarbeidet - beundrer de som jobber her!

Men det skal sies...blir man lei av nattelivet i Pattaya, kan man vel shoppe litt...og det gjorde vi. Butikkene var åpen til midnatt, og er det noe Thailand har mye av, så er det skobutikker...

...og butikkene (og hundene) ligger på rad og rekke... Før vi reiste hjem på søndag kveld, var vi med på gudstjeneste i Sjømannskirka. De leier den katolske kirke som er bygd som et tempel - et helt nydelig bygg! Og her fikk vi vaflene! ;-)

Hehe...sånn ser vi ikke ut, nei... Både mitt og Annes hår er betraktelig kortere. Men på alle markeder kan man spleise på hår, så hvem vet hva vi gjør før vi returnerer til Norge...

Og mens jeg snakker om å returnere. Turen til Pattaya ble nok siste tur i Thailand i denne omgang...nå skal jeg kose meg i Bangkok før jeg vender nesa hjemover i juni. Jobbe, sole meg, blogge,bade, pakke - og prøve å glede meg til å komme til Norge igjen. Joda...jeg gjør jo det...;-)

Dødens jernbane

Dagen derpå, søndag 18. mai, var det "å gjøre byen" for meg og Kjersti. Etter å ha besøkt skredderen, gikk vi forbi et lite reisebyrå. Der hadde de turer til River Kwai. Som tenkt, så gjort - vi meldte oss på, og fikk beskjed om at vi ville bli hentet dagen etter... kl. 0615! Mot alle odds var vi da klar til å kjøre 13 mil, til Thailands 3. største provins, Khanchanaburi.

Under den 2. verdenskrig, skulle Japan lage jernbane som skulle forbinde Bangkok med Rangoon, hovedstaden i Burma. Til dette brukte de krigsfanger fra Europa, Amerika og Australia og asiatiske arbeidere. Etter to timer stoppet vi ved en kirkegård, der krigsfangene var begravd - de asiatiske ble kastet i jungelen...

Fangene jobbet under grusomme forhold, og hadde bare lendeklede på seg mens de jobbet i solsteiken. De hakket ut fjell, gravde, og la skinner - magre og utsultede. Sykdommer florerte, og i regntiden kom det kolera. Hundretusener døde.

Damene på River Kwai :-)

Normalt ville byggingen tatt fem år, men ved hjelp av "slavene" , tok det bare 17 måneder!

En gang i tiden så jeg filmen "River Kwai". Men da visste jeg så lite om bakgrunnen for filmen, og ikke gidda jeg å se den ferdig heller, så så spennende syntes jeg den var... Men når jeg kommer hjem, skal jeg se den på nytt - med nye øyne! Mye artigere å se filmer når man har vært der!

Så tok vi en times togtur...

...og på toget solgte de sveler!! Med banansmak - kjempegodt!

Så kjørte vi til "Kitti Rafts and Restaurant", og hadde lunsj på den flytende restauranten.

Etterpå var det tid for "bamboo raft" på Kwai Noi River... er rimelig skeptisk til å være med på rafting - men denne raftingen kunne jeg leve med! Det gikk i saaakte fart...

...nesten sånn "bestemor-rafting"... Hun bestemora til venstre var og med på turen, hun var fra Malaysia, hun bak til høyre blir bestemor i august.

Til slutt endte vi opp på elefantryggen! Siste del av programmet skulle være besøk til et fossefall, vi hadde pakket med oss bikini og håndduk. Men så fikk vi beskjed om at det tidligere på dagen hadde skjedd en dødsulykke der, så de hadde stengt området. Dermed måtte vi dra tilbake, og var i Bangkok kl. 1900!

Herlighet...12 timer og tre kvarter på tur!! Og for en tur... Når jeg kommer hjem, er det rett opp på Moholt bibliotek for å låne filmen igjen!

Fredag blir det ny tur - denne gang til det beryktede Pattaya. Jeg og min gode reisevenninne Kjersti pakker bagen for n`te gang, og denne gangen blir Anne med. Håper på strandliv, og vafler i Sjømannskirka!

Nasjonaldag i smilets land

I dag har vi feiret nasjonaldagen i 30 graders varme i den norske ambassadørens hage. I morges kom Kjersti med nattbussen fra Mukdahan, og var klar for å ta og føle på 17. mai-pulsen i storbyen. Vi har gått i tog, sunget nasjonalsanger, fått hilsen fra kong Harald, spist pølser, is og vafler, lekt og...ja - kort sagt, hatt det koselig sammen! Det er slett ikke ille å være i utlandet på en sådan dag!

HURRA!! Bangkok og jeg pyntet til fest!

Obligatorisk 17. mai-tog i Sukhumvit, soi 38!

To sett Anne, med Thanan, som var med på sin første 17. mai-feiring.

Så ble det is og brus, vafler og kaffe, småkaker og te...you name it. Solveig, jeg og Kjersti tok for oss.

Og siden regntiden har satt inn, ble feiringen avsluttet med en real skur.

På ettermiddagen var alle NMS-misjonærene, ettåringer og voluntører invitert hjem til Solveig og Dag, til konfirmasjonsselskap for Kari. Grilling, og karamellpudding til dessert...mmm...

...og nasjonalsanger her og. Anne viser Be hvor i sangen hun er :-)

En gjeng flotte Mukdahan-folk.

Det var den feiringa, folkens! Et helt år til neste gang...men heldigvis andre feiringer innimellom...;-)