8. desember

Har ikke sett engelskklassen min siden jeg reiste til Mukdahan - og det er jammen meg nesten to måneder siden. Dette er ungene jeg har på lørdager, fra kl. 1000-1100. Hver lørdagsmorgen, sånn i 0900-tida angrer jeg meg bare SÅ for at jeg har tatt på meg dette, men med en gang jeg møter dem og kommer i gang, er det faktisk ganske morsomt. Prøver å ha på programmet hver lørdag en sånn fast godmorgen-frase, et engelsk vers, sanger, litt skriving fra dagens tema, og en lek/sang til avslutning. En positiv og blid gjeng som er lett å få med på nye ting.

I dag var Ant, presten i kirka også med på timen. Stakkars mann, han var ikke sikker på om jeg kom i dag, så han skulle være vikar, og slo til med en engelsk julefilm som var teksta på thai. Slo av filmen med jevne mellomrom, og tok for seg noen engelske ord -hvordan de skrives. De av ungene som kunne/ville skrive ordet ned på tavla, ble belønnet med godteri, og applaus fra de andre ungene. Helt merkelig...ikke at de får applaus, men at de skal få noe søtt etterpå... Stakkars unger, de må jo være råskuffet over meg, som ikke gir dem annet enn et smil, og kommentaren "geng ma!!" (flott!!) når de gjør noe som er bra...

Til slutt skulle de skrive ned sangen "I wish you a Merry Christmas", og hun som turte å komme fram og synge solo for de andre, fikk en flaske med juice! Geng ma!!